..Har fått seg et par strøk med maling, og jeg synes den ble fiin! :)
Nå: fyr i ovnen, nytraktet kaffe, lunsj og svigerinnebesøk! Fint det og!
Kos dere i dag, klemmer!
..Har fått seg et par strøk med maling, og jeg synes den ble fiin! :)
Nå: fyr i ovnen, nytraktet kaffe, lunsj og svigerinnebesøk! Fint det og!
Kos dere i dag, klemmer!
Den innerste gangen vår er smal og nokså steril og kjedelig. Det eneste jeg har plass til der er en sittebenk eller et smalt konsollbord. I påvente av et konsollbord står det en sittebenk der nå- men den er det ikke så lett å pynte opp på! (jeg kan jo ikke sitte der på stas hele dagen- ho ho)
Her en dag fant jeg en gammel dør på loftet. Den har blitt pusset bittelitt på, også har jeg festet på litt hyssing og noen barnebilder av gemalen og meg.
Nå får gjestene våre en bittelitt varmere velkomst iallefall! :) Nå må jeg henge i og gjøre huset klart til vennebesøk i kveld.. Finnes ikke noe som er bedre!
Fin Fredag!
Lead me Lord, lead me by the hand
And make me face the rising sun
Comfort me through all the pain
That life may bring
There's no other hope
That I can lean upon
Lead me Lord
Lead me all my life
Walk by me, walk by me across
The lonely road that I may face
Take my arms and let your hand
Show me the way
Show the way to live inside your heart
All my days, all my life
You are my light
You're the lamp upon my feet
All the time my Lord
I need You there
You are my light
I cannot live alone
Let me stay
By Your guiding love
All through my life
Lead me Lord
Lead me Lord
Even though at times
I'd rather go alone my way
Help me take the right direction
Take Your road
Lead me Lord
And never leave my side
All my days
All my life…
I dag klaget jeg på facebook over tilstandene utenfor huset. Sand, jordhauger, rot,materialer..Uferdig. Stygt! Så sendte en venn meg disse ordene med tilhørende bilde: Bare pur styrelse gjorde at vi ikke ble født inn i denne virkeligheten!
Med ett ble jeg grepet av en ubeskrivelig takknemlighet over det Gud har gjort for meg, og over hvor Han har satt meg her i verden.
Jeg ble også flau og sint på meg selv over at jeg i det hele tatt klager over en uferdig hage. Også topper jeg det hele med å publisere det på facebook. Shame on me!
Det er godt å ha venner som kan hjelpe en til å se ting på en annen måte. Bare ved å sende et lite bilde og en setning :) Og gjøre at man blir så fyllt av en så stor takknemlighet at man bare har lyst til å rope, synge og danse på en gang!! :) Ikke at jeg gjør det, men jeg sitter nå her i sofaen og kjenner meg..ja…fyllt!!
Klemmer i haugevis til dere der ute! :)
Let us be grateful to people who make us happy, they are the charming gardeners who make our souls blossom. ~Marcel Proust
“ GOD grant me the SERENITY to accept the things I cannot change, COURAGE to change the things I can - and WISDOM to know the difference.”
Ønsker dere en fin helg! Her venter vi pappaen i huset hjem om en liten time, det blir godt! :) Han må desverre reise bort etter et par timer igjen, men det er heldigvis bare for kvelden! Vi skal nok klare å kose oss med litt snop og film.. :)
Klem!
En dag ba en lærer sine elever skrive navnene på sine medstudenter ned på to ark – de skulle sette av litt plass mellom hvert navn. Hun ba dem tenke på det beste de kunne si om hver eneste person, og skrive dette ned under den enkeltes navn. Det tok klassen resten av timen å fullføre oppgaven, og da alle forlot rommet, leverte alle inn sin oppgave.
Neste lørdag lagde læreren en liste til hver eneste elev, hvor det sto hva de andre elever hadde sagt om personen. Om mandagen ga læreren hver enkelt av elevene hennes eller hans liste. Etter kort tid smilte alle elevene. ‘Virkelig’ hørte hun bli hvisket. ‘Jeg visste ikke at jeg betydde så mye for noen’, og ‘Jeg visste ikke at de andre liker meg så mye’, var de fleste kommentarene.
Ingen nevnte senere disse listene. Hun visste ikke om de viste eller diskuterte listene med foreldre sine, men det betydde ikke noe. Oppgaven hadde hatt effekten hun ønsket. Elevene var tilfredse med seg selv og hverandre. Gruppen arbeidet videre.
Mange år senere ble en av elevene drept i Vietnam, og læreren deltok i begravelsen. Hun hadde aldri før sett en militærperson død i en kiste. Han så fin og voksen ut. Kirken var fylt med vennene hans, og en etter en gikk de alle en siste gang forbi kisten. Læreren var den siste som velsignet den døde i kisten.
Mens hun står der kommer en av soldatene som var med å bære kisten bort til henne. ‘Var du Marks matematikklærer?’ Hun nikket ‘ja.’ Så sa han: ‘Mark snakket mye om deg’.
Etter begravelsen deltok de fleste av Marks tidligere klassekamerater i en sammenkomst. Marks mor og far var også der, helt tydelig ville de gjerne snakke med hans tidligere lærer. ‘Vi vil gjerne vise deg noe’ sa hans far, mens han tok lommeboken sin opp av lommen. ‘De fant dette på Mark, da han ble drept. Vi tenkte at du ville gjenkjenne dette’.
Faren brettet forsiktig ut to papirstykker, papir som tydelig var blitt tapet sammen på grunn av slitasje av de mange gangene det hadde vært brettet sammen. Læreren visste uten å se papiret at det var det samme papiret som hun hadde skrevet på alle de fine tingene som kameratene hadde sagt om Mark.
‘Tusen takk fordi du gjorde dette’ sa Marks mor. ‘Som du kan se, satte Mark det meget høyt.’ Alle Marks kamerater samles omkring henne. Charlie smilte skjevt og sa, ‘jeg har også fortsatt min liste, den ligger øverst på skrivebordet mitt hjemme.’ Chucks hustru tilføyde, ‘Chuck ba spesielt om at dette ble limt inn i bryllupsalbumet vårt.’ ‘Jeg har også mitt, det er i dagboka mi’ sa Marilyn. Så tok Vicky, en annen klassekamerat, fram sin lommebok og viste sin slitte liste frem for gruppen, og sa stolt: ‘Jeg har det alltid med meg, jeg tror vi alle har gjemt på lista vår.’
Da satte læreren seg endelig ned og gråt. Hun gråt for Mark og for alle hans venner som aldri ville se ham igjen. De fleste mennesker i dag oppfører seg som om de har glemt at livet en dag stopper. Ingen av oss vet når denne dagen kommer. Fortell menneskene du setter pris på og synes om, at de er spesielle og viktige. Fortell dem det før det er for sent!
I have some little people with fine hair and rosy cheeks.They giggle and they squeal quite as often as they speak. They climb on me each morning and chase me through the day Asking lots of questions and begging me to play.
It's easy to get busy with the things I need to do Forgetting that their playful days are fleeting and too few O, Lord, please help me notice what's important and what's not, To cherish precious moments and to mother as I ought.
Please keep me from distractions that would rob me of the joy That you have planned to give me through my precious girls and boys. Please help me teach them of Your ways, this is my highest aim, I long to see my children live to glorify Your name.
O, help me be the model that would draw them to Your throne, Let me make for them a haven that would turn their hearts to home. And in these fast and fleeting years, please help me not to miss The treasures that you give me in each cuddle and each kiss.
When I am old and looking back at every blessed year I will rejoice that I was there to share each joy and tear.
By Val Hallaran,
( www.aboverubies.org)
Her en dag leste jeg et utrolig bra og tankevekkende stykke i lokalavisen. Faktisk er det så bra at jeg bare må dele det med dere :)
Jeg elsker ord. Gjennom dem kan jeg opprette relasjoner, sette ord på tanker og følelser. Gjennom ord kan jeg forstå, oppdage og lære.
Det dukker stadig opp nye ord, og gjennom våre digitaliserte liv formidles ordene som ild i tørt gress. Vi tar dem i bruk av i vår daglig- tale.
Ett ord som brukes stadig oftere er barnefri. Vi proklamerer vår nyervervede «fri fra barn» på Facebook, i telefonen, til naboen over hagegjerdet eller sender glade sms’er i håp om at andre også har barnefri og kan leke med oss.
Jeg har tenkt på hvordan dette oppleves for dem vi tar fri ifra – barna våre. Hvordan ville jeg som tiåring likt å høre mamma kvitre som en lerkefugl i sin røde tastafon at hun endelig hadde fri fra oss og kunne finne på noe gøy?
Jeg husker at jeg hadde barnevakt når mine foreldre dro ut for å være sammen med venner, og jeg likte godt å få være alene hjemme da jeg ble gammel nok til det. Jeg kunne nyte stillheten og friheten i noen timer. Jeg hadde «voksenfri».
Det som slår meg er at vi bruker barnefri som et festord. Vi bruker det nesten som «hipp hipp hurra». Det sies med glede i stemmen og forventning i blikket. Vi gleder oss til å gjøre «voksenting» og nyte barnefri. Vi lar våre barn ta del i og overhøre vår begeistring over å få fri fra dem.
Jeg er så heldig at ungene stadig er hos besteforeldre eller venner på overnatting. Jeg har ganske ofte barnevakt. Jeg koser meg stort med min «Frøydistid» hvor jeg gjør «Frøydisting». Jeg bruker tiden til å slappe av og til å ha det gøy med venner. Jeg lader opp for å levere best mulig kvalitet i det som er «barnetid».
Men jeg unngår å bruke ordet barnefri. Jeg er litt redd for å bruke det og har en liten frykt for at jeg skal gi barna inntrykk av at jeg koser meg mer med «barnefri» enn med «barnetid». Jeg er litt redd for å glemme at det kan være rart, og til og med litt sårt, for ungene mine å høre meg snakke om at jeg skal ha fri fra dem. Jeg er ikke helt sikker, og derfor har jeg bare holdt meg til det gode gamle ordet barnevakt. Det ordet jeg vokste opp med. Jeg vet at jeg syntes det var helt greit å høre. Jeg har barnevakt når jeg skal gjøre «Frøydisting». Noen «vakter» over mine barn slik at jeg kan få litt tid til å gjøre mine ting og kose meg med «voksentid». Jeg leverer bedre «barnetid» med litt barnefri og ungene synes sikker det er fint med litt «mammafri» også.
Men de vet ikke at jeg skal ha barnefri, de vet bare at de skal ha barnevakt.
Frøydis Straume
Jeg kjenner jeg blir veldig engasjert av slike innlegg.. Jeg kjenner det er bra å få en påminnelse om ordene jeg bruker når barna er i nærheten.. Jeg har skrevet om noe av det samme i et innlegg på bloggen tidligere. Jeg har hørt foreldre si dette høyt mens barna hører på:” Jeg gleder meg bare SÅ til ferien er over og skolen begynner igjen. Jeg takler bare ikke å være sammen med ungene så lenge av gangen! “ Eller: “Ungene går meg på nervene, jeg klarer bare ikke en dag til med de!” Her en dag fikk jeg meg en skikkelig tankevekker selv, når 10 åringen kom sent ut i stuen til meg , etter hun var lagt. Hun hadde tårer i øynene og sa: “unnskyld mamma!” . “hva?” sa jeg “unnskyld for hva?” –“ fordi jeg gjør deg så sliten!” sa hun..Jeg krympet meg der jeg satt og fikk så vondt i hjertet , da hadde hun overhørt at jeg hadde sagt noe til mannen om at jeg var så sliten i hodet av ungene den dagen..Mere skal altså ikke til!! Jeg kunne sagt at jeg var litt sliten i hodet og latt være å nevne ungene mine..Jeg har alltid prøvd å være bevisst på hva som kan virke negativt på de, og det er bare å innrømme at jeg må bli enda flinkere.
Jeg vil ikke at barna skal merke at de er årsaken til at jeg noen ganger trenger litt alenetid(ja, for tro du meg- det trenger jeg!). Jeg vil heller at de skal føle seg ønsket og elsket..hele tiden!
Barnegråt
kan ikke legges i skuffer og lagres
til bruk i stillere tider
Barnegråt
er en invitasjon til snørr
tårer
og våte bleier
Et tilbud på stedet
til reiser i land du kanskje har glemt
En mulighet for
to små armer om halsen
Mitt Barn…
Du vet kanskje ikke hvem jeg er, men jeg vet alt om deg… Sal 139:1
Jeg vet når du sitter og når du står oppreist… Sal 139:2
Jeg er vel kjent med alt du er… Sal 139:3
Til og med hvert eneste hårstrå på ditt hode vet jeg om… Matt 10:29-31
For du ble skapt i mitt bilde… 1. Mos 1:27
I meg lever du og beveger deg og er til… Apg 17:28
For du er min slekt… Apg 17:28
Jeg kjente deg allerede fra før du ble unnfanget… Jer 1:4-5
Jeg bestemte deg da jeg planla skapelsen… Ef 1:11-12
Du var ikke en feiltagelse, for alle dine dager er skrevet opp i min bok… Sal 139:15-16
Jeg fastsatte den eksakte tiden for din fødsel og hvor du skulle bo… Apg 17:26
Du er skremmende og vidunderlig skapt… Sal 139:14
Jeg vevde deg sammen i din mors mage… Sal 139:13
Og jeg dro deg fram den dagen du ble født… Sal 71:6
Jeg har blitt fremstilt feil av dem som ikke kjenner meg… Joh 8:41-44
Jeg er ikke langt borte fra deg eller sint, jeg er sann kjærlighet... 1 Joh 4:16
Og det er mitt dypeste ønske å få gi deg min kjærlighet … 1 Joh 3:1
Rett og slett fordi du er mitt barn og jeg er din far… 1 Joh 3:1
Jeg tilbyr deg mer enn din jordiske far noen gang har kunnet tilby… Matt 7:11
For jeg er den perfekte far… Joh 5:48
Hver god gave som du mottar kommer fra min hånd… Jak 1:17
For jeg er din forsørger og den som møter alle dine behov… Matt 6:31-33
Min plan for din fremtid har alltid vært fylt med håp… Jer 29:11
Fordi jeg elsker deg med en evig kjærlighet… Jer 31:3
Mine tanker for deg er like talløse som sandkornene på stranden… Sal 139:17-18
Og jeg fryder meg over deg med jubel… Sef 3:17
Jeg vil aldri slutte med å gjøre godt mot deg… Jer 32:40
For du er min verdifulle eiendom… 2. Mos 19:5
Av hele mitt hjerte og hele min sjel ønsker jeg at du skal slå rot… Jer 32:41
Og jeg vil vise deg store og vidunderlige ting… Jer 33:3
Dersom du søker meg av hele ditt hjerte, vil du finne meg… 5. Mos 4:29
Ha din lyst i meg, og jeg vil gi deg alt ditt hjerte ønsker… Sal 37:4
For det er jeg som gir deg disse ønskene… Fil 2:13
Jeg er i stand til å gjøre mer for deg enn du kan klare å forstå… Ef 3:20
For jeg er din største oppmuntrer… 2 Tess 2:16-17
Jeg er også den Far som trøster deg under alle dine problemer… 2. Kor 1:3-4
Når du har hjertesorg, er jeg nær deg… Sal 34:19
Som en hyrde bærer et lam, har jeg båret deg nær til mitt hjerte… Jes 40:11
En dag vil jeg tørke vekk hver eneste tåre fra dine øyne… Åp 21:3-4
Og jeg vil ta vekk hver eneste smerte du har lidd her på jorden… Åp 21:3-4
Jeg er din Far, og jeg elsker deg slik jeg elsker min sønn Jesus… Joh 17:23
For min kjærlighet for deg er forløst i Jesus… Joh 17:26
Han er det nøyaktige bilde av min eksistens… Hebr 1:3
Han kom for å demonstrere at jeg er for deg, og ikke imot deg… Rom 8:31
Og for å fortelle deg at jeg ikke teller dine synder… 2 Kor 5:18-19
Jesus døde slik at du og jeg kunne forsones… 2 Kor 5:18-19
Hans død var det ultimate uttrykk for min kjærlighet til deg… 1 Joh 4:10
Jeg ga opp det jeg elsket for å prøve å få din kjærlighet… Rom 8:31-32
Dersom du mottar min sønn Jesus som gave, da mottar du meg… 1 Joh 2:23
Og ingenting vil noen gang skille deg fra min kjærlighet igjen… Rom 8:38-39
Kom hjem og jeg vil holde det største selskapet himmelen noen gang har sett … Luk 15:7
Jeg har alltid vært Far, og vil alltid være Far… Ef 3:14-15
Mitt spørsmål er…Vil du være mitt barn?… Joh 1:12-13
Jeg venter på deg… Luk 15:11-32
Kjærlig hilsen fra din himmelske Far, den allmektige Gud.
Tenkte jeg kanskje kunne glede noen, eller kanskje trøste noen med dette fine kjærlighetsbrevet :)
Klem Merethe
Dagen i dag er en merkelig dag..Den er din! Dagen i går slapp deg ut av hendene. Du kan ikke få annet innhold av den enn det DU har gitt den! Dagen i morgen har du ikke noe løfte for. Du vet ikke om du kan regne med å råde over den..men dagen i dag har du! Benytt deg av den. I dag kan du glede et menneske. I dag kan du hjelpe en annen. I dag kan du leve slik at noen i kveld takker Gud for at du er til..
DAGEN ER DIN!
Noen ord til ettertanke jeg fant i en bok i dag :)
Her hjemme er det ikke mye nytt under solen.. Dagene kommer og dagene går, som de pleier å gjøre ;) Det er merkbart at Frida har rundet 1 år, hun tøyser og jøgler, triller alle oss andre rundt lillefingeren, klår på pynteting og drar ut av skuffer og skap! Jeg velger heller å passe på henne enn å fjerne pynt, duker og blomser- det er uansett ikke så lenge den tiden varer, og det er kanskje bare på den måten de lærer å ikke klå på mammas ting også? :) Uansett skulle jeg gjerne ønsket hun kunne vært slik hun er nå lenge, samme hvor klåfingret hun er! Det er jo bare så deilig med en 1 åring, som stabber av gårde på to butte bein, som lærer seg nye ord, som slenger seg rundt beina dine og som gjør oss så stolte og krye og alt på en gang!
Det var litt fra meg i dag! Jeg føler jeg mangler både inspirasjon og tid til å blogge om dagen, bær over med meg- jeg er straks tilbake :)
Ha en finfin Torsdag!
Alle i huset har lagt seg, og jeg sitter her i sofaen og kjenner på stillheten.. Tenker på året som har gått, på gode minner og andre ting som er til ettertanke..
Selvfølgelig tenker jeg på nyttårsforsettene mine også.. I år som i fjor er det mere trening og mindre usunt som står på listen. Noen setter seg opp andre mål også,som ikke går så mye på det personlige men mere hva de vil gjøre..Med hus og hage, eller spare mere penger eller bli flinkere til å rydde..
Det er bra med nyttårsforsetter..Men har du tenkt igjennom hva som virkelig betyr noe? Hva man egentlig bør ha fokus på? Hva med mere omtanke for de du har rundt deg? Eller hva med flere kjærlige ord til familien.. Hva med hjelpsomhet, gjestfrihet og medmenneskelighet?
Kjærlighet?
Hva tenker du på når du hører ordet KINDNESS? Det første som slo meg inn er væreåte og snakkemåte. Jeg trengte ikke tenke lenge før det knøyt seg litt i brystet mitt..
Fra og med nå skal jeg bli flinkere til å svare barna mine pent! Like pent som jeg vil de skal svare meg. Jeg skal spørre de pent, like pent som jeg vil de skal spørre meg. Jeg skal være varsom med ord, og være slik jeg vil de skal være.
Det er her det begynner, i hjemmet med barn og mann rundt meg. Og jeg er så glad for at jeg har en Far i himmelen som vil hjelpe meg på veien!!
All verdens Grethe Roede kurs kan bare gå å legge seg..For her snakker vi om lykke..
EKTE LYKKE!
Hilsen en takknemmelig Merethe :)
Sigrid utfordrer dikterevnene våre, og har dratt i gang konkurranse! Her er mitt bidrag ;)
NOE Å VARME SEG PÅ
En tidlig søndag morgen, solen har så vidt stått opp.
Jeg ligger der å slumrer og hviler min trette kropp.
Jeg hører barneføtter som lister seg på tå,
en liten hånd på kinnet “ Mamma, er du våken nå?”
En liten kropp som smyger seg tett inntil min.
Jeg legger dynen rundt oss og setter i et hvin!
Ti små og søte, men du så kalde tær,
har plantet seg på magen for å varme seg litt der.
Sånn er det i November når kulda setter inn.
Da er det godt å varme seg med jenteungen sin.
For ordene hun sier, de varmer hele meg.
”Mamma, du er kjempesøt og jeg er glad i deg”
Når sultne mager romler etter utelek i sne,
da setter det seg 4 barn med kalde stumper ned.
I dag så er det risgrøt med solbærsirup til,
også en klem av mamma for de som gjerne vil.
Så kommer kvelden smygende, og mørket likeså,
da tenner vi i ovnen og lys får flammer på.
Vi henter pledd og puter og hviler litegrann,
og kanskje Pappa spiller og tar en liten sang.
Og lillemor hun smiler og klatrer oppå bror,
så rusker hun i håret hans ,for det gjør lillemor.
Men så ser hun ballen og setter i å le,
og storebror tar hånden hennes og han følger med.
Sånn er det i November når kulda setter inn.
Da er det godt å varme seg på jenteungen sin.
Vi triller ball og gjør det som lille Frida vil,
for ingenting varmer mer enn store babysmil.
Så når November kommer og kan bli litt kald og sur,
da er det godt med barnesmil og gode ord på lur.
Og her så er det varme nok fordi vi har fått fem,
Ja Gud Han har velsignet vårt lille lune hjem.