søndag 10. juni 2012

Naboen stakk innom..

 

Rett etter vi kom inn døren i sta banket naboen på kjøkkenvinduet.

Naboen: Hei Merethe, vi skal ut å reise et par uker, gidder du å vanne blomster og ta inn posten?

Jeg: Selvfølgelig, null problem.

Naboen: Også du, jeg må bare fortelle deg en skikkelig god historie som jeg hørte for mange år siden og aldri har glemt:

En far og en sønn havnet på kant med hverandre når sønnen valgte å gå sine egne veier og skaffet seg venner som ikke var bra for han. Han havnet på kjøret og ble stadig vekk tatt av politiet for det ene og det andre. En dag ble han tatt for noe alvorlig og fikk flere år i fengsel. Mens han satt inne fikk han tid til å tenke på foreldrene sine, og hvor mye han savnet dem. Han bestemte seg for å skrive et brev hjem. Han skrev hvor mye han hadde tenkt på de og at han angret veldig på den smerten han hadde påført dem de siste årene. Så lurte han på  om de noen gang ville ha besøk av han igjen? Han kunne forstå veldig godt om de ikke ville ha noe mer med han å gjøre. Men kanskje de kunne henge et gult bånd i treet veed gjerdet, utenfor huset den dagen han hadde sonet ferdig dommen? For om de gjorde det ville han skjønne at han var velkommen. Hvis han ikke fikk se noe gult bånd ville han fortsette forbi huset og la de være i fred.

Dagen kom da han hadde gjort opp for seg og vandret ut fengselsporten. Så satt han seg på første buss hjem til barndomshjemmet. Jo nærmere han kom, jo mer banket hjertet og mer fortvilet ble han. Når han nærmet seg huset til foreldrene orket han nesten ikke å se ut vinduet. Han spurte derfor buss-sjåføren om han kunne se etter et gult bånd i et tre utenfor huset rundt neste sving.

“Kan du se noe?” spurte han gråtekvalt.

“Nei, jeg kan ikke se et gult bånd” Sier sjåføren.

“Men jeg kan se HELE treet fullt av gule bånd!!”

Naboen så på meg. “ Er ikke den bare helt utrolig bra? Sånn er Guds kjærlighet!”

Jeg ble skikkelig overrasket og litt forfjamset med en gang, siden jeg ikke hadde ventet at det skulle komme fra han! Og deretter ble jeg skikkelig trøstet og oppbygget av å tenke på at vår Far står her, med åpne armer og tar meg i mot gang etter gang etter gang…like kjærlig…! Hans kjærlighet til meg blir ikke mindre om jeg snubler litt på veien. Eller snubler kraftig, for den saks skyld. Vår far er så god at jeg får komme til han og be om tilgivelse..Og på toppen av det hele er han så god at han trøster oss, og gir oss kraft til å reise oss igjen slik  at  vi kan ta de neste skrittene på rett vei igjen. Tett ved siden av meg går han, med hånden klar til å gripe meg om jeg skulle snuble igjen. Noen ganger trenger jeg kanskje noen knall og fall.. Noen skrubbsår her og der, for at det ikke skal gå for fort. For at Han skal kunne vise NØYAKTIG hvor veien går.. Men han krever at jeg stoler på han.

For meg er det ikke vanskelig å stole på en som står klar med armene åpne og som gir meg  den kraften jeg trenger til å gå den veien han har lagt til rette for meg.

-Merethe

7 kommentarer:

  1. å for eit fint bilde på Guds kjærlighet! Det er jammen godt å vite at det er slik! og det var godt å bli påmint det, takk for at du delte! Vil berre sei at eg likar bloggen din kjempegodt! likar miksen din av sånne innlegg, herlig familieliv og nydelige og inspirerande interiørbilder!
    ha ei fin veke!

    SvarSlett
  2. Den var fin, og en tankevekker...


    Monica M.

    SvarSlett
  3. Utrolig flott historie. Takk for at du delte den videre. Der fikk jeg noe å tenke på.

    SvarSlett
  4. Dette var en flott måte å starte dagen på, Merethe! Tusen takk! God klem fra Elisabeth.

    SvarSlett
  5. Det var en herlig historie å få levert på døren! :)
    Takk for at du delte den.
    Klem til deg og ønske om en nydelig uke!

    SvarSlett
  6. Takk for innlegget! Veldig god historie, og godt at Gud viser oss sin kjærlighet fra uventet kant! (som naboen)
    Gud lengter sånn etter at vi skal komme til Han med hele hjertet vårt, og der er det ikke mye godt. Men fordi Jesus har rettferdiggjort oss, kan vi komme til Han med frimodihet!
    God uke til deg!

    SvarSlett
  7. Hei! Historien naboen din fortalte er en novelle skrevet av Pete Hamill. Du må lese den hvis du ikke har gjort det - den gjorde dypt inntrykk på meg og jeg har aldri glemt den. Nå kjenner jo du historien i korte trekk, men jeg vil råde deg til å lese den likevel. Novellen heter "Going Home" og du finner den sikkert på nett hvis du googler litt.

    SvarSlett