Kjære venner og familie, kjente og ukjente- Her er den rykende ferske bloggen for de som vil fortsette å følge familien Petersen! Nå kan jeg ta bilde av alt jeg har tatt bilde av 30 ganger før! Stilig! :) Den nye adr er noe så kreativt som:
Treffes vi der? ;)
www.manylittleblessings-merethe.blogspot.com
Merethe
Jeg tror jeg vet hvorfor bildene mine er borte! Jeg fikk ny tlf for ei beite siden. Importerte (ufrivillig) flere filer fra datamaskinen over til tlf, b.l.a hundrevis av bilder. For deretter å slette de på tlf etterpå.
Hurra
Over 1000 bilder er slettet fra Picasa, og dermed fra bloggen min.
Jeg starter opp med ny blogg, selvfølgelig og håper DU vil følge meg vidre! I mellomtiden kan du følge meg på Instagram om du vil . Merost heter jeg der.
So long!
Nei, det er ikke planen å legge ned bloggen, men bildene er bare søkk borte! Jeg skal se hva jeg får gjort med det når gemalen kommer hjem neste uke, jeg er helt grønn på sånne ting :) Er de borte så får jeg vel bare å begynne å blogge forfra igjen..
Tråki!
Nå skal jeg iallefall konsentrere meg om å lage til bursdagsfest for eldstejenta! :)
Fin Torsdag!
..med en skikkelig daffelørdag! Jeg setter bare mer og mer pris på helgene etter jeg begynte å jobbe..
Gutta boys har vært utepå fra morningen i dag, og kommer vel hjem om ikke så lenge. Jeg lovet jeg skulle stå klar med pizza når de kommer, men det er mulig jeg fortsetter å daffe og ber de bestille en på vei hjem istedetfor :)
Kurvstolen hadde jeg overhodet ikke tenkt til å kjøpe når jeg var på Ikea i går kveld. Jeg skulle bare ha noen rammer og en bildelist.. Men Silje synes jeg absolutt burde ha den, så da måtte jeg jo bare dra den med meg hjem!!
Vel..den var jo grådig fin da… ;)
Også har jeg fått meg sånn instagramting og, der heter jeg merost (av alle ting) :)
Snakkas!
Vi snakker regnevær, kaffekopp, sofakrok og ingen jobbdag! To fine småjenter og lego over hele stuegulvet.
En skikkelig god dag til å ha en skikkelig god dag, egentlig..
Håper din også blir fin!
Sommerstevnet… Bare ordet får de små barnemagene til å krible. Dette er minner jeg har fra jeg var bitteliten. Jeg husker den spesielle følelsen når man nærmet seg stevnestedet. Sommerfuglene i magen og “mamma, er vi der snart nååå?” Den spente følelsen over hvem som var kommet frem før oss, da åpnet vi alle vinduene i bilen og vinket til alle vi kjørte forbi. Ut av bilen, bære penkjoler og kofferter inn i campingvognen. –Har det feriert mus her mens vi har vært borte? Finne soveplassene, lufte ut fra campingvognen, noe jeg ikke kunne skjønne siden campingvognlukt var det beste som fantes! Ut å leke med gamle venner, finne nye venner. Det første kveldsmøtet, ligge på gulvet foran beina til mamma med en gul notisbok, blyant og en pastilleske med stupedame. Jeg husker lukten av stolene, gulvet og salen. Og en ubeskrivelig ro når de kjente sangene jomet ut i møtesalen.. Jeg husker godt når kveldsmøtet var ferdig, beina ville knapt bære meg fordi jeg var så trøtt etter den lange dagen. Jeg sto og dro mamma i jakkearmen og lengtet etter å legge meg. Den første natten i campingvognen siden forrige stevne! Men mamma ville jo også hilse på kjente og kjære. Klemmer, gjennsynsglede.. Tenk, hun har vært på samme sted og truffet de samme vennene alle årene siden hun var ei lita jente! Det var bestefar som startet butikken på dette stevnestedet, tenk for hvilke dyrebare minner mamma og pappa og besteforeldrene mine sitter på! Tenk at jeg har fått oppleve slike minner, tenk at barna MINE får oppleve det! Tenk for en trygghet å ha! I dag er jeg så takknemlig for at barna våre får lage sine minner som de skal bære med seg.. De lager seg nye minner et annet sted, men jeg merker at forventingene, spenningen og gleden er helt den samme. Vi har ikke campingvogn men det er en stor drøm vi har. Tenk å legge seg, trøtt og sliten mens regner trommer på taket. Og vite at man skal få oppleve det samme dagen etter, og dagen etter der, og dagen etter der igjen…
Jeg blir så glad, bare.. Når jeg tenker på det :)
Jeg spurte 5 åringen og 7 åringen hva som var det beste med sommerstevnet. “ At vi får være lenge oppe, spise pølser ved bålet, spise kake på nattan, hoppe på trampolina med de andre, bade i elva og ha barnemøte!”
Noen av de samme minnene jeg har. Og noen nye.
Dyrebart!
Midt under helgerengjøringen sier Mina: Mamma, jeg orker altså ikke være hjemme her i hele dag!
Ok? Men.. altså jeg må vaske og rydde litt og…
…nei, vent. Det må jeg absolutt ikke!
Vi skyver vaskebøtta til side, putter litt drikke i sekken og trasker opp til toppen av fjellet.
Meget godt forslag Minamor, du vet hva mamma trenger du!
.JPG)
