Historien om Lillegården-vårt sted!

Det er ingen tvil om at vi bor på et sted som har masse historie i seg. Lillegården har blandt annet vært tingsted, skysstasjon og har huset små barn som ble tatt vekk fra foreldre og rampete gutter! Ta en titt på videoen om du vil vite mer..

Noen få meter bortenfor hagen står meter på meter med rips, solbær og bringebær. Bildet nedenfor viser en bitteliten del av det. Buskene snor seg rundt de høye trærne og fortsetter langt nedover!Jeg har blitt fortalt at guttene måtte plukke rips hver sommer som kokka skulle safte. Jeg kan love deg at det blir mye spising av rips her, og svigermor safter hver sommer den nydeligste rips-saften som finnes på jord! :) Det finnes også en del orogano blandt buskene, men jeg vet ikke om det ble brukt i matlagingen mens det var barne og guttehjem her- men jeg liker å tro det iallefall! :)

Tvers ovenfor Lillegåren bor altså vi. Vi bor i hus nr 3, det lyse med rød takstein. Her bodde lærerene som jobbet ved gutteskolen. Det siste huset som er gult var rektorbolig, og er litt større enn de andre :) Snedige greier!

Jeg må innrømme at jeg var veldig i tvil da vi kjøpte huset for 8 år siden. Det var kongeblått, panelet var elendig, og jeg likte selve huset svært dårlig! Men gubbendarius så mulighetene, og så var vi eiere av et hus fra 1951! Vi har skiftet kledning hele veien, lagt nytt tak byttet alle vinduer, og bygget ut stue og kjøkkendelen. Vi har også full kjeller, men den er ikke 100% i bruk enda, det gjenstår stadig litt arbeide der nede.  Der nede er det både soverom, kjøkken og bad- jeg gleder meg veldig til det blir ferdig! :)

I dag er jeg veldig glad for at vi bor her vi bor. Vi har ikke klart å få huset fiks ferdig enda, og det har vært mye grublerier opp i gjennom årene. Særlig da det ble vedtatt at bygdeskolen vår skulle legges ned! Men nå får vi fortsette som Montessori skole (HIPP HURRA!) og da fikk vi litt mere hvile i at –her blir vi! Her er det godt å vokse opp for barna, det er 12 barn fordelt på de tre første husene så her er det alltid noen å leke med! Nå har jeg plantet lavendel langs hele bedet ved den ene veggen, håper de vokser seg store og tett i tett om noen år :)

“For oss som vokste opp etter krigen, var Lillegården synonymt med rampete gutter. På vei til og fra familiens hytte i Bergsbygda, passerte vi Lillegården, og det ble alltid stille i bilen når vi passerte. Ingen ville vel gjerne til Lillegården. Det går utallige historier om hva som skjedde der, og hva rampeungene gjorde. Noen klarte seg sikkert bra, mens andre fortsatte å være vanskelige, og utfordre samfunnets regler.”

Jeg kan forsikre dere om at det bare bor snille og greie barn på Lillegården i dag, og at det er et veldig sjarmerende sted å bo ;)

SO LONG!