tirsdag 17. januar 2012

Bare for å ha sagt det..

 

Noen ganger, når jeg skriver om det å være hjemmeværende, kan det kanskje virke som om jeg er i mot å ha barn i barnehage. Jeg må bare få si at det er jeg ikke! Jeg skjønner at noen mammaer må ut i jobb for å få det til å gå rundt økonomisk. Vi bor i et hus som vi har pusset opp i snart 8 år. Jeg venter fortsatt på en fin hage. Men det er et valg vi har tatt.. Jeg vet også at barn er forskjellige. Noen bor kanskje slik til at det er vanskelig å treffe andre barn på dagtid. Noen barn trenger å komme i barnehage. Noen mammaer har ikke lyst til å gå hjemme, og det respekterer jeg!

Jeg kjenner noen som sender barna sine i barnehage et par dager i uken. Fra 10-14 fks. Hadde vi kunnet ville jeg også benyttet meg av det. Men vi har kun en bil, og man kan ikke få i pose og sekk heller :) Jeg håper vi snart kan få mulighet til å skaffe oss en bil til, slik at det blir lettere for meg å dra til åpen barnehage mens de eldste er på skolen. Når det er sagt tror jeg ikke barna her har noe stort behov for å være i barnehage. De har hverandre og vi har et stort nettverk rundt oss. Her detter det stadig vekk noen innom på formiddagsbesøk :)

Det var bare noen få små tanker jeg følte jeg måtte skrive, slik at ikke ting ikke blir oppfattet galt!

Her har vi hatt tre retters middag- restemiddag fra tre dager på rad -  og et hærlig kjøkkengulv venter meg der ute! Men jeg har jo nesten sittet på rompa i hele dag, det har vært en deilig dag!! :)

Merethe

7 kommentarer:

  1. Tror de fleste klarer å finne ut hva som er best for sitt barn. De fleste barnehagene nå til dags er superflinke å ta vare på barna. Har bare positive erfaringer, selv om jeg også har vært mye hjemme med barna da de var små. Er ikke mange å leke med i gata lenger, og når de nærmer seg skolealder, er det fint å bli litt forberedt, og kanskje få noen venner.

    SvarSlett
  2. Hei ... Syns det er fint du tar det opp ! Syns komentaren over er litt provoserende slutt på : forbrede seg og få venner ? Eg har fleire barn som ikke har gått i barnehage og når de begynnte på skolen gjekk det heilt fint og ein kan få venner uten å gå i barnehage ! En er jo ikke venneløs om en ikke er i barnehage ! Er så utrulig lei av komentarer som om en kjem ikke til å klare seg i verden vist en ikke har gått i barnehage ! Ene datteren går i en klasse med nesten bare barnehage barn og jo er den som er komt lengst ,vet ,klare, og kan mest ( og ja har masse venner og er veldig sosial) Ligger langt forann sier lærerene .. Så joda ein kan alltså klare seg uten barnehage stimulanse ... No virker jeg nok veldig negativ til barnehage men er ikke det er bare så lei av at det er framstilt som barn hjemme ikke klarer seg i verden ! Lurer i grunn om det ligge misunnelse i grunnen på det ... Trist at folk må komme med sårende komentarer om valg en tar i livet ! Trur trenden snart vil snu , når folk forstår at alt dette stresse ikke går for liten eller stor ! Klem fra fast leser som digger deg Merete for at du gjer som du vil :)

    SvarSlett
  3. Det blir folk av de fleste uansett om barna er hjemme eller i barnehage ;) Hver og en må selv finne ut hvordan de vil gjøre det, ingen har rett til å velge for andre, bare for seg selv. Både barn og voksne er ulike og med ulike behov som de vet best selv hvordan de skal prioritere. Mine to har gått/går i barnehage, førstemann begynte når han var ett år, minsta rett før hun fylte to. Skulle hun vært lenger hjemme da så ville jeg blitt helt koko! Trengte virkelig den avlastning barnehagen gav og gir. (Jeg er alene med mine to) Kunne jeg valgt omigjen ville jeg ha vært lenger hjemme med førstemann også, men da visste jeg ikke at det var et reellt valg. Økonomisk sett kommer jeg til å svi i årevis fremover for valget om å ha et år ulønna perm med minstejenta, men angrer ikke. Angrer mer på at jeg ikke var lenger hjemme med førstemann, selv om han stortrivdes i barnehagen. Tiden får man aldri tilbake *♥*

    SvarSlett
  4. Jeg har vært hjemme i 12 år med 6 barn.
    Noen av dem har gått litt i bhg siste året før skole.
    Nå går minstemann i bhg - istedet for å være hjemme bare med meg (hun er 3,5 år)
    Jeg er kjempeglad for tiden hjemme med barna, ser tilbake på årene med glede.
    Og det ble jo nesten som bhg hjemme, med mine + besøkene (mange som bodde rundt oss, var deltid i bhg)
    Nå jobber jeg deltid, og fortsatt liker ungene best de dagene mamma er hjemme når de kommer fra skolen....
    Kos deg hjemme med barna - så lenge du kan. Har du 3 barn hjemme, skal du ha ganske høy lønn om det skal lønne seg å ha dem i bhg/sfo

    Har aldri hørt om noen som angrer på at de har vært hjemme med barna

    SvarSlett
  5. Det viktigste er å gjøre det som er rett for seg. ;)

    SvarSlett
  6. Hei du skjønne eg må si eg misunner deg veldig som kan være hjemme med dine søte barn. Da kan du sitte igjen med mangen gode minner når de engang blir voksne. Hadde eg hatt anledning og råd til det hadde eg gjort det same. Eg har fri en dag i uken men no er monster i 1 klassen savner veldig det og ha ho med meg på ski på fridagene min og me kosa oss masse i fjor da ho vart levert i barnehagen i 10 tida kvar dag de dagene ho skulle. So nytt dine fine dager med barna fine . Kos deg kjempeskjønn blogg og hus har du også. Klem fra Wenche

    SvarSlett
  7. Hei!
    Det er veldig avslappende å innom blogen din. Mine to små har fri fra barnehagen to dager i uken, det samme har jeg fra jobb, og jeg har problemer med å IKKE gjøre husarbeid og ting som hoper seg opp når vi er på jobb og barnehage resten av uken.Har fått mange positive tankevekkere når jeg leser innleggene dine. Det minner meg på at tid med barna SKAL prioriteres før husvask etc. Akk ja, dette er noe jeg virkelig må jobbe med :-) Var faktisk nyttårsforsettet mitt dette. Så kjære du, fortsett å skriv fra hverdagen din slik at jeg inspirasjon! :-)

    SvarSlett