Mitt November dikt

 

Sigrid utfordrer dikterevnene våre, og har dratt i gang konkurranse! Her er mitt bidrag ;)

NOE Å VARME SEG PÅ

En tidlig søndag morgen, solen har så vidt stått opp.
Jeg ligger der å slumrer og hviler min trette kropp.
Jeg hører barneføtter som lister seg på tå,
en liten hånd på kinnet “ Mamma, er du våken nå?”

En liten kropp som smyger seg tett inntil min.
Jeg legger dynen rundt oss og setter i et hvin!
Ti små og søte, men du så kalde tær,
har plantet seg på magen for å varme seg litt der.

Sånn er det i November når kulda setter inn.
Da er det godt å varme seg med jenteungen sin.
For ordene hun sier, de varmer hele meg.
”Mamma, du er kjempesøt og jeg er glad i deg”

Når sultne mager romler etter utelek i sne,
da setter det seg 4 barn med kalde stumper ned.
I dag så er det risgrøt med solbærsirup til,
også en klem av mamma for de som gjerne vil.

Så kommer kvelden smygende, og mørket likeså,
da tenner vi i ovnen og lys får flammer på.
Vi henter pledd og puter og hviler litegrann,
og kanskje Pappa spiller og tar en liten sang.

Og lillemor hun smiler og klatrer oppå bror,
så rusker hun i håret hans ,for det gjør lillemor.
Men så ser hun ballen og setter i å le,
og storebror tar hånden hennes og han følger med.

Sånn er det i November når kulda setter inn.
Da er det godt å varme seg på jenteungen sin.
Vi triller ball og gjør det som lille Frida vil,
for ingenting varmer mer enn store babysmil.

Så når November kommer og kan bli litt kald og sur,
da er det godt med barnesmil og gode ord på lur.
Og her så er det varme nok  fordi vi har fått fem,
Ja Gud Han har velsignet vårt lille lune hjem.